Dølahesten har visse kjennetegn som er ønsket, og som har definert den opp gjennom årene. Blant annet er det strenge krav både til størrelse, form, kroppsbygning, farge, hodeform, manke, hale og avtegn.
Dølahestens eksteriør
Du finner hesterasen i fargene svart, brun, rød, blå (skimmel) og borkete/gul, men de vanligste fargene hos dølahesten er svart og brun. Dersom hesten har avtegn er det ønskelig at det ikke er for stort. Størrelsen på rasen varier mellom 145-155 cm mankehøyde. Det er den største rasen av de norske hestene.
Kroppen til dølahesten skal være lavrektangulær og sterk. Det betyr at den skal være lengre enn den er høy, mål fra skulderledd til setebensknute. I tillegg ønskes det gjerne en stor manke, pannelugg hale og mye hovskjegg. Avtegn kan oppstå både i panne og på bein, og det er ikke uvanlig at det er avtegn i form av sokker, bles, stjerne eller snipp. Hodet skal være middels stort og grovt, velformet og med en bred panne.
Samtidig er det viktig at halsen ikke er for kort fordi at hesten skal være lett å styre og ha god balanse. Overgangen fra hals til bryst må være godt markert. Brystet må være bredt og dypt, og bogen må ha en god muskelfylde. Albuene skal peke bakover, for hvis de peker innover vil hesten få en fransk benstilling. Det er viktig at hesten har et godt muskelsatt rygg- og lendparti da ryggen skal overføre muskelkraft fra bakdel til framdel. Krysset er nødt til å være bredt og muskelfyldig for å klare å håndtere den store påkjenningen som følge av at det utfører en stor del av muskelarbeidet. Lårene hos dølahesten må være dype på siden og brede bakfra, underarmene må være muskelfylte og framkneet bredt. Bortsett fra disse punktene, er det selvsagt også viktig at hesten har rene og energiske bevegelser i alle tre gangarter.
Avlsmålet
I avlsmålet vektlegges eksteriøret med 50 %. I avismålet testes det bruksegenskaper som arbeidsegenskaper, kjøre- og rideegenskaper og lynne/temperament. Hesten Gjestar 1185 er representert i stamtavlen til de fleste avlsdyr av rasen dølahest og alle dølahester stammer fra Veike Balder.
Bruksområde
I de tidligere år var dølahesten først og fremst ment som arbeidshest, men etterhvert som mekaniseringen av jordbruket ble større og større, jo mindre bruk ble det for hesterasen. Med tiden har rasen blitt mindre og mindre grunnet mindre jordbruk/mekanisering av jordbruk og at hesterasen er for stor i forhold til mange andre hester i konkurranseidretten.
Dette betyr likevel ikke at det ikke er en utmerket hest, og en hesterase mange setter pris på. Fordelen til dølahesten er at den er svært allsidig. Dessuten er det en hest med godt gemytt, noe som gjør den egnet uavhengig av alder, erfaring og lignende.
Den allsidige dølahesten
Som du kan se stilles det mange krav til denne hesterasen, og mange av dem stammer fra en tid da rasen først og fremst ble brukt som arbeidshest. Hesterasen er både estetisk flott i tillegg til at den er flott med tanke på sin allsidige bruk.