Dølahestens opprinnelse

Dølahesten kommer opprinnelig fra Gudbrandsdalen og områdene rundt. Rasen oppstod på 1800-tallet. Den oppstod fra lokale arbeidshester, men har med tiden hatt krysninger med både danske og tyske hingster og engelsk fullblods. Fram til 1947 var rasens offisielle navn østlandshest.

Dølahestens utvikling

Dessverre har det seg slik at det opp gjennom årene var mye innavl av rasen. Dette førte igjen til mange uønskede helseproblemer og egenskaper. Nå når det er oppmerksomhet rundt dette problemet er det innført visse tiltak for å hindre dette og minske antallet innavl. Blant annet har rasen åpen stambok mot norsk kaldblodstraver, og dermed vil det være mulig å hente genetisk materiale der. På 1990-tallet ble det beregnet å være rundt 12 % innavl i populasjonen.

Før ble hesterasen hovedsakelig brukt som arbeidshest på gårdene. Etterhvert som gårdsbruket og dets teknologi utviklet seg, ble det også flere ønsker om at rasen skulle bli større og kraftigere. På midten av 1950-tallet, under mekaniseringen av landbruket, ble antallet traktorer større enn antallet arbeidshester. På grunn av dette sank antallet dølahester dramatisk, noe som deretter har ført til at rasen nesten ble utryddet. I dag er rasen fremdeles utrydningstruet.

I 1947 ble landslaget for Dølahest stiftet, og er å ansvarlig avlsorganisasjon for rasen. Det eksisterer rundt 18 lokallag i hele landet, og det drives et viktig samarbeid mellom dem og Norsk Hestesenter på Starum. Dette er essensielt for å ivareta rasen best mulig. Mye av grunnen til at hesterasen i dag er utrydningstruet er at mye av rekruttering til hestesport generelt stort sett er innen konkurransesport.

I konkurransesporten er det høyt tempo og derfor er det ønskelig med lettere hesteraser. Dette fører igjen til at denne rasen, samt raser som fjording og nordlandshest, ikke lenger er like ønsket som før; spesielt med tanke på at det ikke er like mye skogbruk og jordbruk som før. I tillegg var matadoravl (gjentatt bruk av én populær hingst) et problem opptil andre verdenskrig, noe som bidro til innavl. Som følge av dette kan du se at hesterasen mer eller mindre selges til gi bort-pris.

I dag brukes dølahesten hovedsakelig som familiehest, som arbeidshest i jordbruk og skogbruk og som fritidshest/hobby til kjøring og ridning. Rasens fordeler er at den er sterkbygd, har gode bruksegenskaper og et svært godt gemytt. Dette gjør den egnet til mange bruksområder og en hesterase som passer de fleste; ung som gammel.

Dølahestens relevans

Som sagt er dølahesten i dag utmerket til mer eller mindre de fleste områder. Blant annet passer hesterasen flott til turridning, rideskoler, vognkjøring og andre aktiviteter. Dessuten er det en rase som passer strålende som familiehest. Hesterasen har en lang forhistorie, blant annet med fare for utrydning og fare for innavl, noe som den dag i dag fremdeles er en bekymring.

Heldigvis er det nå mer fokus på hestens mange gode kvaliteter, samt bevaring av rasen. Dølahesten har mange kvaliteter andre hester er forunt, som godt gemytt og allsidig bruk. Dølahesten er valget uavhengig om du ønsker en familiehest, konkurransehest eller lignende. Ikke minst er dølahesten tross alt levende historie og kultur, og bør bevares deretter.