Klikk for:

Fokus unghest

Ottadalen Mølle

Fjordingsmartnan

fra eldre tider og til nå.

Av Mona Bøhle

Olav Løkre skrev dette skrivet i boka si fra 1921 i ”Lurtonø fra Fjeille”.
Bildene kommer fra Skjåk Historielag og har ikke noen direkte sammenheng med skrivet til Løkre.

Hvorledes hesten i Skjåk er kommet til bygda er det vel ingen som vet. i gamle tider var det ikke skrevet noe om den. Det vi har å holde oss til, er da vesentlig hva gamle folk har fortalt. Det første vi med sikkerhet vet om skjåkhesten, skriver sig fra omkring 1785-98.
I det 18de århundrede skulde mesteparten av hestene i bygda være blakke, lysblakke, raublakke eller huskete. Der skulde også finnes mange blå hester. Denne lyse farge skulde holde sig noe ut i det 19de århundre, men den forsvant mer og mer ettersom årene gikk, og den mørke let blei snart almindelig: Svart, brun og rau. Det synes som om den blå hest har hatt en mer elegant legemsbygning enn den lysfarga, og dessuten må den ha vært større. Det var tjukke, velbygde dyr, og sjelden fantes en blå som kunde betegnes som skraphest.
Det er dem som har nevt at det skulde være to hesteraser her, og det er ikke ugrunnet. De eldste hester var visstnok små; men så blei der innført avlsdyr til bygda, og fra den tid har vi da både mørkere farge og større dyr. Hvor disse avlsdyr kom fra, vet vi ikke.
Fra førsten av det 19. årh. får vi bedre opplysning om hesten i Skjåk. Vi hadde den tid fått en god hesterase. Visstnok var mange hester små; men det var velbygde, gode dyr som passa godt til den tids bruk. Det var som kløv og ridehester den blei brukt. Varene måtte fraktes på hesteryggen, og skulde noen ut på reise, var også det oftest på hesteryggen. Det var bare ei lita tid, når det lei på vinteren og Otta var islagd, at man kunde kjøre med slede. Men det bruktes mye å ride vinterstid også, til kirke og forskj. steder.
Det fantes mange flinke hestekarer og travkjørere i Skjåk i dette årh. Mange hester blei da også redet eller kjørt som tråvere. Unggutten blei holdt for å være simpel kar når han ikke kunde greie å styre den raskeste hest.

Tore Lilleødegård (f. 1864) utenfor posthuset
på Nordberg ca 1920.Når bøndene kom sammen, prata man alltid om hesten. Den blei holdt for å være det fornemste husdyr. Ofte blei det handla eller byttet med hester mann og mann imellom ved slike høve. Det var liksom hele folket kjente alle bygdens hestestammer; og ikke nok med det; men folk kjente også godt til hesteslektene langt utenfor bygda, ja like inn i Sverige.
De gode fjellbeiter var et ypperlig middel til å gi hesten sundhet og god forskifte, så den kunde gå støtt og sikkert på smale stier og ubanete veier.

Parringen

Hoppene blei slippet tilfjells uten å være bedekket. Det var ikke så vanskelig om hingster den tid; for mange av bøndene eide hver sin. Det stod mang en kamp i fjellene mellom de lausslupne hester. Men heldig for avlen, gikk de største og kraftigste dyr av med seieren og beholdt hoppene.
Det er sant som er sagt at de vakreste heste i Gudbrandsdalen finnes ved foten av Dovre fjell. På Lesja og Dovre blei der opalet mange gilde hester i det 18. og utover det 19. årh. På Sønstebo stod i lengere tid ei ualmindelig vakker hestestamme, og mange gode avldyr kom fra der. Her skal nevnes Lesjabrun på Bø i Nordre Fron; han var født på Sønstebo på Lesja i 1835. Denne gilde hest blei den grunnleggende for de vakre dølahester, og dens avkom utmerket sig og blei spredd over en god del av landet. Dens far var en brun Sønstebohest som blei kastrert i 7 årsalderen.
At Skjåk har hatt nytte av framgangen i hestavlen på den annen side av fjellet, er sikkert. Både på Sønstebo og andre steder på Lesja og Dovre har hestehamning sammen med Skjåk – i Slådalen og der omkring og i den øvre del av Lordalen. Det er derfor rimelig at de vakre hester som blei alet i Skjåk den tid, stammer fra Sønstebohesten eller andre hingster fra Lesja eller Dovre.
På nordre Ramstad ol op en kirsebærbrun hingst omkr. 1836. Den var 154 cm. Høg, og skulde ligne Lesjabrun. Fire år gl. Blei den solgt til John Gaupar for 80 spasidaler.
Det har foregått innblanding av fjoringshester gjennom tidene, dog mindre i det 19. årh. Hingster fra Fjordene er ikke blitt benyttet som avlsdyr i siste årh. Derimot har vestlands hopper ofte vært paret med Dølahester. Avkom etter fjordings hoppe og dølahest er ofte bra bruksdyr, og ved flere kryssninger etter fjordingshoppa har det vist sig å bli bra avlsdyr. Men det er likevel tvilsomt om n. Gudbrandsdalen har hatt nytte av denne innblanding av fjordingshester; for vestlandstypen vil te sig når det lier utover noen generasjoner.
Hesteskyss med Lars Jonsen (f. 1890)
Olav Flækøy (f. 1910) bak t. h.
I det 18. og 19. årh. blei der opalet mange hester hvert år, og disse blei da som regel solgte ut av bygda i 3-4 års alderen. Hesteprisene var lenge små. Man kunde kjøpe en bra brukshest i 4 årsalderen for 20 spesidaler. Som oftest blei hestene solgt til opkjøpere som så førte dem til marked. De gildeste gikk til Kristiania. Hadde man en god tråver eller hingst, blei den næsten alltid solgt der. På Grundset marked og på andre markeder blei der solgt mang en Skjåk hest.
Det er nevnt at hestene i Skjåk var små. Den almindelige storleiken dreia sig om 9 kvart; men mange var mindre. Der fantes dog også hester på 9 ½ kv., og enkelte på op til 10. Hesten i Skjåk blei målt fra manken ned til hova like til i 80 årene. Seinere er den blitt målt fra manken til den nederste kant av hova.
Sylfest Forberg (f. 1879) med en gild hingst.

 

Triveligheten hos våre hester

På de gode fjellbeiter får hesten i Skjåk mosjon og sunnhet. Den vanker om i mang slags lende; derved blir den spennstig og får et sikkert forskifte. I tidligere tider var hestene smellfeite når de kom ned fra fjellet om høsten; de lignet ofte de opgjødde hingster vi har nå for tida. Titt så man da Skjåk hester med sterk, brei rygg, holen lend, djupe, fyldige lår, og ikke å forglømme de spenstige bein, sterke som stålfjører. Disse dyr utviste en framkommelighet og en djervleik som kanskje den store hest kan ha vondt for å legge for dagen.
Det er mange år nå siden jeg har sett en riktig feit hest komme fra fjellet. Årsaken til at hestene ikke blir så feite på fjellbeite nå som før, er ikke godt å vite. Hamningene er de samme, somrene er gode, og arbeidet for hesten må også være lettere nå enn før, særskilt fordi kløvjinga er næsten borte, og gode veie og kjøreredskap er kommet i stedet. Årsaka må vel ligge hos sjølve hesten; for den gamle Skjåktype er forsvunden, og en ny hest er kommet i stedet. Ikke noen framkommelig hest, men en tung, veltrende, selv i gang. En undskyldning for hesten er at den ikke blir kjørt som den skal. Våre gamle flinke hestekarer og tråvkjørere er gått bort, og ingen er kommet i stedet.
Amund og Bjarne Hjeltareide pløyer med hest og
en okse i Krokatredet.

Hestens framgang og oppdrett.

Det kan være mye som ligger i veien for et godt hesteoppdrett. Oppdretteren må forstå sig på å skaffe sig gode avlsdyr. Dernæst må han gi dyrene gode spiltau på stallen, og få unghesten ut i det fri en gang daglig. Jevn foring hele vinteren og utover våren til fjellbeitene er tilfredsstillende. Det må passes nøie på at unghesten ikke får for lite mat i vårknipa! Den største skade for hestavlen i Skjåk er at de beste unghopper blir solgt ut av bygda. Det er visst ikke 2% av de best unghopper som blir tatt i bruk i avlen i fødebygda si.
Har oppdretteren ei bra avlshoppe, dryger han ofte alt for lenge før han utvelger ei ny hoppe etter denne til framtidig avl. Jeg har hørt oppdrettere si at det er alt for tidlig å beholde noe hoppeføll etter ”Bruna”, for hun kan jo få mange føl ennå. Saken er at hoppa ut i alderdommen blir ufruktbar eller kan få bare han-føl. Å få avlshoppa para med den hingst som passer best sammen med den, er ei skjønssak som mange opdr. tar forlite hensyn til. Man ser ofte mer på springpengene enn på hingsten. Opdretterne må også passe på at hingsten er av god avstamning; dette kan man da se av stambøkene for dølahesten. Det første som var gjort av det offentlige for å fremme hestavlen i Skjåk var innkjøp av statens hingst Tordenskjold til Lom og Skjåk.

Fra stamboka:
Stamboksnr. 32 Tordenskjold,
født 1857 på Huseby i Stange, Hedemarkens amt.
Beskrivelse: Brun med stjerne. Høide over manken 157 cm. Far: Gange Rolv 7. Mor: Dokka, lysbrun etter Lesjabrun på Bø i n. Fron. 1ste pr. Stav 1872 – Ole Sandberg pr. Hamar. Tordenskjold blei i 1860 innkjøpt av staten for 600 kr. hos Nils Huseby, Stange. Stod i årene 1860-70 på Blaker i Lom. Blei solgt 1870 til kand. Ole Sandberg på Hol i Furnes. Drept Storhamar gard 1880. Denne gilde hingst blei alt for lite brukt mens han stod på Blaker. Enskjønt springpengene hvert år blei satt til noen få kr., gikk han hver sommer i hamn bare med nogle hopper.
Hingsten etterlot sig et svært avkom; men mest alt blei solgt ut av bygda. De fleste av hans sønner som kom på utstilling, fikk premie; men mange av de fornemste dyr kom ikke engang så langt at de blei utstilt. Hesteprisene var så dårlige den tid Tordenskjold var her oppe, at oppdretterne drepte mange riktig bra føll årlig.
Nr 242 Gudbrandsdølen.
Født 1879 på Grotte, Opdal. Høide over manken 161 cm. Far: Gudbrandsdølen, statens nr 161. Mor: hoppe, f. på Grotte, svartbrun. Mormor: Dovra, e. Veiklebalder 4. 1883 3die pr. Stav – Lars Andvord, Lom. Gudbrandsdølen blei 1883 kjøprt hos Sivert Dombås, Dovre, for 2400 kr. til stamhingst for Skjåk. Solgtes 1886 på grunn av ufruktbarhet. Hingsten gikk i seter med 40 hopper i 2 år. Dette blei en stor skade for hesteavlen i Skjåk, og ennå større skade at en så utmerket hingst måtte kasseres.
Stambok nr 284 Skjåkbalder.
Født på Øi i Vågå 1882. Høide over manken 166 cm. Far: Dovre 130. mor: Sokka e. Salanderborken. Balder tilkjentes 1886 3. pr. Stav, 1887 1ste pr. Trondhjem. Beskrivelse: En sjelden opsynt og vakker hest. Noe høg. Passa ikke for små og fine hopper.
Stamboksnr. 784 Tordenskjold. Født på Holbø i Vågå. Høide over manken 168 cm. Far: Kong Dag 620. Mor: Tofta e. frøya og Toftebrun 82. Mormor: Dokka e. Ålsborken. Beskrivelse: Stor, grov; ikke vakker. Avkommet utilfredsstillende. Hingsten var tilkjent 3. pr.
De forannevnte hingster var innkjøpt med statsbidrag.

Skjåkbalder 284
Tordenskjold 784 på midtre Forberg ca 1915 med
Iver Skjelkvåle (f. 1887)

 

 

 

 

 

 

 

 

Andel og privathingster.

Veiklesvarten.
Født på Veikle i Kvam 1898. H. 168 cm. Far: Gimle 425 e. Skjåkbalder e. Dovre. Mor: Veiklebruna, anbefaling 1886-93. Mormor: ei hoppe på To i sell, brun, e. Veiklebalder 4. Mormors mor: ei hoppe på Lille Jevne, Kvam, av den gamle tråverstamme dersteds.
Veiklesvarten var en hest med størrelse og masse nok. Avkom: Tilbøielig til å bli høge dyr, grunnet de altfor små hundyr som blei tilført hingsten. Bein: Ofte riktig bra.

Dombåsen.
Født på skjelle i Dovre. H. 157 cm. Far: Ukjent. Mor: ei gild hoppe på Skjelle. Dombåsen blei forært Skjåk Kommune av Sivert Dombås, Dovre. Etter denne hingst falt tjukke og lugume bruksdyr, til dels riktig bra dyr. Hans avkom finnes igjen i stambøkene.

Grotliborken.
Født på Sunde i Vågå 1872. H 157 cm. Far: Salanderborken, f. på Kleppe i Vågå og solgt til Sverige uten å være utstilt. Mor: brun hoppe fullsøster til statens hingst Spreklegg 41. Borken eiedes i flere år av Sevald O. Skjåk i Grotli. Hingsten gjorde godt nytte i bygda.

Sperstad Tordenskjold.
Født på Spersted 1868. H. 156 cm. Far: Tordenskjold, Statens 32. Mor: Jomfrubruna. Oppdretter: Hans Hansen Sperstad. Utmerket vakker hingst med gode bevegelser. Hingsten gikk flere år i Vien. Den fikk et gildt avkom. Tordenskjold var far til de beste hoppene i bygda, likesom den var far til Kvålebalder, 1ste pr. Stav. Hingsten blei solgt til Sivert Tallerås, Dovre, uten å være utstilt. Kjøperen sendte hingsten til Sverige.

Gauparsbrun.
Født på Søndre Gaupar i Lom 1857. H. 160 cm. Far: en hingst på Øvre Sulheim. Mor: Gauparbruna. Mormor: Prestjordsbruna. Mormorsmor: Stensbruna. En sjelden vakker hingst med grove bein og breie legger. Hingsten blei solgt 1861 til Sivert Tallerås, Dovre. Han sendte hingsten til Jemtland i Sverige.

Svarten.
Født på Kvandalsvold, Lom 1852. H. 157 cm. Far: Andvordsvarten, tråverhingst som solgtes til Jakop Meyer. Mor: Kvandalsvoldsbruna e. Glimsdalshingsten, tråver, solgt til J. Meyer. Svarten eides av Ole P. Grimstad. Hingsten gikk i Vien i 1856. Solgt på Kristiania marked 1857. Bjørnsvarten. Født på Sperstad omkr. 1850. 164 cm. Far: Andvordsvarten, tråverhingst, solgt til Jakop Meyer. Mor: Svarta. Mormor: Hosetraua. Bjørnsvarten var ein beinfør, harmonisk hingst med gode bevegelser. I to år gikk hingsten med hopper i Vien. Sommeren 1854 fikk han besøk av fjellets konge som kjente sig mektig til å finne sig et måltid blant de unge føll. Det ble en kamp på liv og død mellom bjørnen og Svarten. Heldigvis var hingsten godt skodd. Han seira og slo bamsen til døde. Nedskriveren av dette hørte engang en mann fortelle at han var tjenestekar på Sperstad og blei sendt til fjells for å se til hestefølget. Men da kom hingsten så rasende imot ham, at hadde ikke mannen, Ole Kristensen, vært en dugende kar, hadde det vel gått ille. Svarten var ellers en lun og snild hingst. Men da han blei henta heim om høsten, var han vanskelig å få bukt med.

Hovssvarten.
Født på Nedre Hove 1849. H. 160 cm. Far: Den gamle Sulheims hingst. Mor: Ei brun hoppe, f. på Ramstad 1844. Mormor: Ramstadbruna. Mormorsmor: Stensbruna. En harmonisk, beinfør hingst. Men han blei altfor lite brukt i avlen; for man forstod ikke den tid, hvor nødvendig det var å få sine hopper tilført en bra hingst. Svarten blei solgt til Jon Gauper i 1854 for 100 spesidaler. Gauper solgte den igjen i Kristiania.

Skjåkbrun.
Født på Grimsbu i Østerdalen 1805. H 156 cm. Avstamning ukjent. Det er fortalt at Brun var en brei, djup og grov hingst. Den blei kjøpt som føll til Skjåk gard. Hingsten gikk først noen somrer med hopper i Tondradalen, senere i Breidalen. Han var en utmerket seterhingst. Den tid var det både ulv og bjørn i Skjåkfjellene, og Brun hadde mange kampe med rovdyr der. Kom noe i ugreie innen hans følge, jaga han hele flokken ned til bygda. Under slike reiser var hingsten en skrekk for folk som kom i dens vei. Han så just ikke god ut, når han la sine spisse ører på nakken og strakte sitt vakre hode mot jorden. Når hingsten var på slike reiser, tok han det ikke så nøie med næstens gods, når han var sulten. En sommer mens hingsten gikk i Breidalen, kom han heim til Skjåk en dag og stod og skrapa på dørhella med forbeinene. Man trudde han vilde ha salt; men nei takk! Han løfta bare ymse av bakføttene i været. Det viste sig at hingsten var skolaus på begge bakbein. Nå blei han da godt skodd, og så reiste han alene tilbake til Breidalen og fant igjen sitt forlatte følge. Noen dager senere fant en mann en dau bjørn liggende i Breidalen. Folk trudde det var Skjåkbrun som var morderen.

Stensbruna.
Skal være født hos Nils Huseby i Stange, Hedemark. Innkjøpt som unghoppe av presten Sten og ført til Loms prestgard omkr. 1820. Far: Bøblakken, n. Fron, f. 1810, drept 1835; en grov 10 kvarts borket hingst med godt avkom. Mor: ei Husebyhoppe. Stensbruna blei stående i Loms prestgard resten av sitt liv undtagen ett år, 1827. Da presten Sten flyttet fra Lom, overlot han hoppa til gamle Anders Andvord, på en betingelse av at den kommende prest skulde få kjøpt den igjen for samme pris. Hun blei i Andvords eie i ett år og fikk da den bekjendte Andvordsmusa. Ingen hoppe har vært så nyttig for hestavlen her oppe som Stensbruna. Dens blod har vært tjukt i Galde-hestene.

Raua.
Født på Hoset i Lesja 1840. H. 148 cm. Innkjøpt av den dyktige hestekar Hans Sperstad, som beholdt den i noen år. Ved innkjøpet var hun drektig, og fikk den meget omtalte Sperstadsvarta.

Storraua på Mallaug.
H. 157 cm. Far: Seus, svart hingst fra Hauge i Lesja, e. Toftefuksen. Mor: hoppe på Hage av gammelt Lesja-slag. Raua blei kjøpt av Kristen R. Mallaug, og stod som avlshoppe der på garden til den blei gammel. (Se mer om Raua lengre ned på siden)

Hosetsvarta.
Skulde være født på Hoset i Lesja omkr. 1845. H. 146 cm. Far: en Holakerhest. Mor: ei brun hoppe på Hoset av den gamle Lesjarase. Kjøpt av Lars Larsen Skjelkvåle omkr. 1850, og stod som avlshoppe på Skjelkvåle i lengere tid. Den fikk et svært avkom.

Hagebruna.
Født på Hage i Lesja omkr. 1847. H. 148 cm. Far: Holakersvarten som blei utstilt Stav. 1859 – Ole O. Andvord. Mor: Brun hoppe på Hage. Hagebruna blei kjøpt på Hage av Lars larsen Skjelkvåle, som beholdt den i noen år og fikk etter denne den vakre Skjelkvålebrun. Seinere kom hoppa til Lars Andvord, Lom. Den blei mor til Tordenskjold 94 – 2den pr. Stav. 1871.

Jomfrubruna.
Født på Lesja. Kjøpt på Bjøkne i Lesja av Hans Sperstad. H. 148 cm. Bruna var ei riktig vakker hoppe. Tråver. Hun blei mor til Sperstad Tordenskjold og Sperstadbruna. Seinere kom Jomfrubruna til Bakkeberg, hvor den fikk mange gilde føll. Stammen finnes ennå.

Torvald Skrinde (f. 1895) på Skrinde.
Arne Dagsgard (f. 1897), våronn i Kroken 1930.

 

 

 

 

 

 

 

Hestestamtavler fra Skjåk.

Lars Ivarson Holø var den første som utstilte hest fra Skjåk.
No. 91. Tordenskjold
Født på Mork i Lom. Beskrivelse: H. over manken 159 cm. Far: Tordenskjold 32, e. Gange-Rolv 7. Mor: Borket hoppe e. hingst på Blaker. 1870 3. pr. Stav. Hingsten solgt samme år til Jemteland i Sverige. L. Holø var en flink hestkar. Seinere utstilte han flere hester.

Rolv Erlandsen Kvåle var en flink gardbruker og den gildeste hesteoppdretter i Skjåk. Flg. hestestamtavle kan bevise det:

Hestestamtavle fra Kvåle Søndre.

1. Svarta, f. Andvord 1850. Svart. H. 143 cm. Far: En brun hingst på s. Andvord. Mor: andvordshoppe.
2. Kvålesvarta. Svart, f. på Kvåle 1865. H. 153 cm. Far: Holakersvarten på Andvord. Mor: Svarta 1.

avkom:

1. Brun hingst, kastrert.
2. Svart hingst, kastrert.
3. Svarta, e. Grafferhingst.
4. Brun, hingst e. Tordenskold 32.
5. Tordenskjold (Dølen) 113 e. Tordenskjold 32.
6. Morkbrun, hingst, solgt til Litander, Jemteland. Far: Tordenskjold 32.
7. Kvålebalder 142 e. Tordenskjold på Sperstad e. Tordenskjold 32. 1ste pr. Stav 1875.
8. Brun hingst, kastrert.
9. Kvålebrun 201 e. Stavheimsborken 138. 1ste pr. Stav 1879. Solgt til Sverige.
10. Hingst, borket, e. Østadborken 180. Solgt til Drammen.
11. Hingst, kastrert.
12. Bruna e. Dovregubben.
    Stambokno. 1458. Bruna,
    f. 1896. Far: Skjåkbalder 284. Mor: Bruna 12 (se f. a.)
    Svarta,
    f. på Skamsar 1907. H. 154 cm. Far: Veiklesvarten e. Gimle 425. Mor: Svart hoppe på Skamsar. (se stamtavl. for Skamsar)
    Svartbruna,
    f. på Kvåle 1913. Far: Tordenskjold 784. Mor: Svarta, (se f.a.).

På garden Prestjordet har der vært flinke hesteskjønnere fra langt tilbake i tiden. Det har likesom ligget i slekten at Prestjords- mennene har vært av de flinkeste hestekarene i bygda.

Hestestamtavle for Prestjordet

Prestejordsbruna,
f. i Loms prestegard. Det er ment at hennes far var Enersvold av Kvarbergstammen.
Mor: Stensbruna. Det ligger så langt tilbake i tiden, at det vil være vanskelig å finne riktig greie på alle dyr i denne fortrinelige hestestamme, men noe skal nevnes:

1. Svart hingst solgt til Nils Attenasen, Østerdalen, hvor den stod til den blei drept. Tråver.
2. Brun hingst, stor, grov og vakker, men gode bevegelser.
3. Skjelkvålessvarta. Svart hoppe, solgt som føll til Lars Skjelkvåle, som igjen solgte hoppa til presten Års i Loms prestegard 1852. Svarta var kjendt for å være at svært bruksdyr, og likeeins et gildt avlsdyr. Men det var før utstillingens tid, så intet av hennes avkom blei utstilt.
4. Forbergsbruna. Denne ble mor til Solid 190.
5. Gaupersbruna, som blei mormor til Tordenskjold 62. Rimeligvis var flere av hennes avkom fremrangerende dyr.

Hestestamtavle for Skjåk gard

Blakka,
f. på Skjåk omkr. 1800. Elgsblakk. H. 140 cm. Far: ukjent. Mor: ei blakk hoppe på Skjåk. Blakka skulde være tjukk og brei. Gav et gildt avkom.
Skjåkskimla,
f. på Bøje Nordre 1820. H. 150 cm. Den var av Bøjes Svære hestestamme. Skimla var vidt kjent både som bruksdyr og tråver. Den gav et svært avkom; men var før utstillinges tid.
Frikraua.
Kjøpt til Skjåk av Fredrik jevne, Vågå. H. 143 cm. Hoppa var av tråverstammen på Lille Jevne i Kvam. Frikraua fikk et stort og gildt avkom, hvorav noen skal nevnes:

1. Skjåkrauen, f. omkr. 1855. H. 157 cm. Far: Lars Bøjes tråverhingst, som i 1856 blei solgt til Johannes Sveipe, S. Fron. Rauen beskrives slik: En harmonisk hest med gode bein. Tråver av første rang. Hingsten blei kastrert i 5 års alderen, og utslitt på Skjåk.
2. Morkasvarta. H. 156 cm. Far: Holakersvarten, som blei utstilt av O. Andvord 1855. Ei knokkelfør hoppe, som blei mor til gilde bruksdyr.
3. Skjåksvarta. H. 160 cm Far: Holakersvarten på Andvord.

Foruten de her nevnte, hadde Frikraua flere gilde føll.
Skjåksvartas avkom:

1. 1. Svart hingst. H. 158 cm. Kastrert og solgt.
2. Hingst, svart med sn. H 158 cm. Far: Skjelkvålshingsten e. Tordenskjold 32.
3. Sleipner, rau hingst. H. 157 cm. Far. Tordenskjold 32. Sleipner utstilt Stav 1873 av Nils Hoft, og tilkjentes oppmuntringspræmie.
4. Hingst, brun. H. 160 cm. Far: Tordenskjold 32. Utstilt Stav 1875 av oppdretteren Gudbrand Skjåk. Solgt til Sverige. Skade at rasen gikk ut.

Foruten ovenstående hadde Svarta mange gilde føll.

Hingst på Uppigard Skjåk.
Gudbrand Skjåk (f. 1889) med en unghest.

 

 

 

 

 

 

 

Peder Jonsen Storbråten var født 1813, og døde 79 år gl.
Storbråten var av den gode, gamle type som synes å bli mer og mer borte. Han var vellikt i si grend og bygd. Som dyreven utmerket han sig. Få, eller ingen hadde så velstelte dyr som han. Som opdretter av gode og velstelte hester, la han for dagen at han var en ypperlig hesteskjønner.

Heststamtavle fra Storbråten

Bruna 1,
f. på Laugenes 1840. H. 140 cm. Far: Ukjent. Mor: Ei rau tråverhoppe I Laugenes av Stens hesteslag. Både Bruna og hennes avkom var travere. Noen av avkommene skal nevnes:

1. Forbergsrauen.
2. Jevnheimsbrun, solgt til Drammen ved Lars Holø. Denne hest høsta mange premier på tråverbana.
3. Morkbrun, solgt ved Kristian Olsen Hjeltar I Kristiania. (Tråver).
4. Mørkbrun hoppe solgt til Forberget. Hoppe med godt fotlag.

Bruna 2,
f. på Storbråten omkr. 1860. H. 150 cm. Far: Hingst på Sperstad. Mor: Bruna 1. Bruna 2 blei mor til 12 a 14 vakre hester som utmerka sig som flinke bruksdyr. Bruna blei drept på Storbråten 1885.
Bruna 3,
f. I Rusten I Bråtå 1900. H. 157 cm. Far: Skjåkbalder 248. Mor: Borka e. Tor 140.
Bruna 4,
Mørkbrun, f. på Storbråten 1914. H. 158 cm. Far: Ramstadbrun e. Pluggen e. Glitre 390 og Toftebruna, 1ste pr. Farmor: Palma 935 e. Galde 373. Farmors mor: Ramstadgula 3. Pr. Stav.

Mallaug gard

Hesteoppdretter Rasmus Kristensen Mallaug. Hans hestestamme var sikkert ei av de gildeste stammer som har vært kjendt heroppe.

Storraua,
f. på Hage I Lesja omkr. 1840. H. 157 cm. Far: Antagelig Seus, svart hingst, f. på Hauge i Lesja e. Toftefuksen. Mor: hoppe på Hage av denne gards gamle stamme. Kjøpt som unghoppe til Mallaug, og stod der på garden til 1858, da den blei solgt. Raua hadde et gildt avkom.
Mallaugssvarta,
f. på Mallaug omkr. 1852. H. 157 cm. Far: Andvordssvarten e. Sulheimshingsten og Andvordsmusa e. Stensbruna. Djup, brei hoppe med grove og vakre bein.
Avkom:

1. Storsvarten, født på Mallaug 1856. H. 164 cm. Far: Bjørnsvarten. Storsvarten hadde tyngde og masse som kunde male sig med nåtidshesters. Hans breie rygg og lend og grove, velstilte bein gjorde hasten til ei kjempe som det er vanskelig å finne maken til. Hesten blei kastrert og solgt 1861.
2. Rau hingst. H. 158 cm. Far: ukjent.
3. Rau hingst. H. 159 cm. Far: Tordenskjold 32.

Skjønnere som kjente bruna påstår, at hun var ei av de gildeste hopper som er alet i Skjåk. Mallaugssvarta blei på sine gamle dage overlatt til Kristen Hove.
På Hove fikk Svarta den kjente:
Hoveraua,
F, på Hove 1874. H. 157 cm. Far: Tordenskjold (Dølen) st. 113 e. Tordenskjold 32.
Beskrivelse: Opsynt vakker hoppe med gode bevegelser.
Bruna,
f. på Hove 1880. H. 156 cm. Far: Tor 140. Mor: Hoveraua.
Hoppa blei solgt 1 år gammel til Ole Hoft, Lom. Bruna blei stammer til Kjæstad, Bø og Hove- hestene.
Rasmus Mallaug kom ikke til å utstille noen av sine svære hester.
På Nordre Bøje har der vært opalet gilde hester I gamle dage. Men hvordan disse hester så ut, er umulig å få noe rede på. Den første hesteopdretter på Bøje som man med sikkerhet vet noe om, var Lars Kristensen. Han var f. på Hoft I Bøverdalen og gifta sig inn på garden I 1840 årene. Lars Bøje var en av de flinkeste hesteskjønnere I de tider, og tråvkjører av første rang. Dertil var han en meget flink gardbruker. Men han levde I ei tid, da alt av garden blei dårlig betalt. Han var desverre også av de mennesker som ulykker ramte hardt.

Hestestamtavle for Bøje

Bruna
Var innkjøpt fra lenger sør I landet, men hvorhenne, vet man ikke med sikkerthet.
Bruna skulde være et gildt dyr og fikk et svært avkom. Noen skal nevnes:

1. Hoppe, brunblakk. H. 154 cm. Far: ukjent. Denne hoppes elegante bygning lever ennå I gamle folks mine. 4 år gammel blei det vakre dyr drept av en dyrlege som postod, at hun var befengt av en farlig sjukdom; men ved obduksjon viste det sig at dyrlegen hadde tatt feil. Sørgelig!
2. Hingst, brun. H. 158 cm. Far: Hingst av Kvarbergstammen I Vågå. Hingsten var tråver, og solgtes 1856 til Johs. Sveipe.
3. 3. Bruna, f. på Bøje ant. Omkr. 1852. H. 160 cm. Far av Kvarbergstammen. Etter de oplysninger jeg har, blei hoppa solgt 1857 til gullsmed Kristensen, Kristiania. Han hadde hoppa stående i lengere tid der I byen og framviste den for pengene. Det er sagt så store ord av flere gamle hestekarer, at Bruna var den gildeste hoppe som har vært alet I Nordre Gudbrandsdalen.

Flyttelass fra Skrinde til setra på Billingen 1933.
Peder Skrinde (f. 1920) ved siden av hesten.
Ola O. Gjeilo (f. 1888)

 

 

 

 

 

 

 

Hestestamtavle fra Ramstad Nordre

Blåa,
f. på Ramstad 1795. H. 140 cm. Far: Ukjendt. Mora skulde være født på Ramstad og var av ei gammel stamme.
Skimla,
f. på Ramstad omkr. 1820. H. 143 cm. Skimla var ei datter – datter av Blåa. Dette skulde være ei tjukk og lugum hoppe og gildt avlsdyr. Skimla fraus ihel I fjellet 1830. Dette år inntraff et stort snowfall I forbindelse med sterk kulde I de siste dage av juni mnd. Derved omkom en hel del hester og andre dyr I fjellene. De feiteste hester døde, men de magre greidde sig.
Bruna 1,
f. I loms prestgard omkr. 1830 eller litt før. Far: Ukjendt. Mor: Stensbruna. Bruna hadde et stort og gildt avkom:

1. Hingst, kirsebærbrun. H. 154 cm. Far: Antagelig Lesjabrun, far på Bø i N. Fron. Hingsten solgt til Jon Gauper for 80 Spesid. Han solgte den igjen til Kristiania
2. Bruna, solgt til Nedre Hove.
3. Bruna, solgt til Løkre. Far: den gamle Sulheimshingst.
4. Svart hoppe, solgt til Øvre Bøje.
   Der blei solgt flere andre hopper og vallaker faldne under Bruna.

Bruna 2,
f. på Ramstad 1845. H. 150 cm. Far: Den gamle Sulheimshingst. Mor: Bruna 1 e. Stensbruna. Riktig vakker og kraftig hoppe med gode bevegelser.
Avkom:

1. Svart hingst, kastrert og utslitt på Ramstad.
2. Rau hingst. H. 157 cm. Far: Hovesvarten e. Sulheimshingsten. Hingsten blei solgt til Bergen for 80 sp.d.
3. Mørkbrun hingst, solgt her heime til Anders Svensk, Sverige.
4. Mørkebrun hingst, kastrert og solgt.
5. Mørkebrun hingst, kastrert og solgt.
6. Brun hoppe, solgt til Johannes Glimstad. Far: Håkenstadbalder. Denne hoppe blei mor til Andvordsborken 100. 1.ste pr. Stav.
   Bruna 2 hadde ialt 15 føll.

Gula,
Født på Kleppe I Vågå 1874. H. 157 cm. Far: Olstadsvarten 24. Mor: Ei borket, anbefalt hoppe på Kleppe e. Valbergshingsten. Gula var et utmerket bruksdyr og ei bra avlshoppe. Den blei tilkjent flg. pr: Anbefaling Stav 1879. 3. Pr. Stav 1884. Anbefaling Lillehammer 1889.
Avkom:

1. Hingst, brun e. Toftebrun 82.
2. Hoppe, mørkbrun e. Dovregubben. Anbefalt.
3. Hoppe, brun, Krepert som føll.
4. Hoppe, mørkbrun, solgt 1 år gammel. Far: Gudbrandsdølen 161.
5. Hoppe, borket. Far: Digre 222. Solgt til Sverige.
6. Hoppe, borket. Solgt til Sverdrup. 3. Pr. Lillehammer. Far: Digre 222.
7. Hoppe, rau. Solgt til Bent Gravningen. Far: Digre 222.
8. Hingst, rau. Solgt til Sverige. Far: Digre 222.
9. Hoppe, borket, solgt til Sverige. Far: Dovre 130.
10. Hingst, borket. Solgt til konsul Petersen. Opmuntr. 1894 på Lillehammer. Far: Dovre 130.
11. Palma, mørkbrun. Far: Galde 935.

Gula hadde i alt 16 føll, det siste da hun var 25 år. Hun blei drept 29 ½ år gammel.
Erland Lykre (f. 1869) med hesten Borka. Jon Bakken
med laushesten. Bildet er tatt i Øyberget.
Mathias Holø Soglo (f. 1889) med en hingst.

 

 

 

 

 

 

 

Hestestamtavle for Bustad gard

Blåa,
f. på Bustad 1848. H. over manken 143 cm. Det er sagt at Blåa skal stamme fra Ramstads blå hesteslag. Blåa var ei gild hoppe.
Avkom:

1. Blå hingst, kastrert. H. 156 cm. Solgt til Sivert Tallerås for 100 spesi.
2. Blåskimlet hingst. H. 162 cm. Far: Storrusten, far til Galdebruna, denne hingst er far til Andvordsborken 100. Blåskimlen blei kastrert og solgt uten å vekke noen synderlig opmerksomhet.

Blåa 2,
f. 1863. H. 155 cm. Far: Brun hingst på Sulheim. Mor: Blåa 1. Beskr.: ei jevn hoppe med vakker framdel, god rygg og lend, sterke og gode bein, litt krokete haser. Bustadblåa hadde flg. avkom:

1. Blå hingst, kastrert og solgt til Sverige.
2. Blå hingst, solgt til Ulven pr. Kristiania.
3. Borket hingst. H. 157 cm. Opmuntring Stav 1886.
4. Brun hingst, solgt av K. Nørstnes til Sverige.
5. Blå hoppe, solgt til Sverige.
6. Blå hoppe, solgt til Sverige.

Det hadde vært godt om disse hopper hadde vært bevart i bygda.
Blåa hadde også mange føll, hun ble drept 27 år gammel.

Hestestamtavle fra Vang Nordre

Opdretter: Erik Eriksen Vange.

Vangsraua,
f. på Bøje Øvre 1838. H. 145 cm. Far: Ukjendt. Mor: Bøjebruna. Mormor: Svarta e. Ramstadbruna. Raua var ei fruktbar hoppe, som blei mor til mange gilde brukshester.
Vangsbruna,
f. på Vange 1859. H. 1859. H. 152 cm. Far: Holakersvarten. Mor: Vangsraua. (se over) Bruna hadde flg. avkom:

1. Hingst, brun. Kastrert. Far: Andvordshingst. Solgt til Sverige.
2. Hingst, rau, e. Tordenskjold 32. Kastrert og solgt til Sverige.
3. Hingst, brun. H. 153 cm. Far: Tordenskjold 32. Utstilt Stav 1875. Katalogno. 48. Solgt same år til Tore Bjerke, Ringsaker.
4. Hoppe, borket. H. 2 år gl. 150 cm. Far: Tor (Kleppeborken) 140. Solgt 2 år gl. til Valdres for 500 kr. Skulde ikke vært solgt ut av Bygda. Borka var riktig vakker.

Bruna hadde også mange andre føll.
På Sterringen i Finndalen ca 1935. Norvald Jonsgard (f. 1921)
står i kjerra. egil Jonsgard (f. 1932) står ved hesten.
Høykjøring i Øygarden. F.v. Borghild Øygard (f. 1918),
Bjarne Øygard (f. 1916) Ivar Øygard (f. 1911) og
Rolv Øygard (f. 1873)

 

 

 

 

 

 

 

Hestestamtavle for Nordre Skamsar

Steinbakbruna,
f. på Steinbakke omkr. 1815. H. 140 cm. Hoppe med god bygning og gode bevegelser.
Svarta,
f. på Skamsar omkr. 1830. H. 143 cm. Far: Ukjent. Mor: Steinbakbruna.
Blesa (Svart),
f. på Skamsar 1845. H. 150 cm. Far Prestjordssvarten e. Bruna e. Steinsbruna. Mor: Svarta.
Svarta,
f. på Skamsar1858. H. 152 cm. Far: Kvandalsvoldsvarten e. Kvandalsvoldsbruna e. Andvordsmusa e. Stensbruna. Mor: Blesa (3).
Svarta,
f. på Skamsar 1873. H. 155 cm. Far: Dølen 113 e. Tordenskjold 32. Mor: Svarta (4).
Svarta,
f. på Skamsar 1895. H. 157 cm. Far: Brun hingst fra Tofte på Dovre. Mor: Svarta (5)
Svarta,
f. på Skamsar 1907. H. 155 cm. Far: Veiklesvarten e. Gimle. Mor: Svarta (6).

Hestestamtavle for Bøje Øvre

Svarta,
f. på nordre Ramstad 1837. H. 148 cm. Far: Antagelig fra Lesja. Mor: Ei datter av Steinsbruna.
Bruna,
f. på Bøje 1840. H. 147 cm. Far: Ukjent. Mor: Svarta (se f.).
Avkom:

1. Holtersvarten. H. 158 cm. Hingsten solgt til Fåberg for 80 spesi.
2. Rau hingst, solgt I Kristiania for 80 spesi.

Ramstadhuska,
tilhørende Sølfest P. Ramstad, f. på Ramstad søndre 1840. H. 143 cm. Far: Ukjent. Mor: ei lysblakk tråverhoppe. Huska var tråver og av hennes sønner solgtes mange til kjørehester.
Forbergsbruna,
f. på Storbråten 1868. H. 157 cm. Far: Morkabrun e. Tordenskjold 32. Mor: Storbråtåbruna, tråverhoppe av Stensrasen. Etter denne hoppa falt mange gilde føll.
Forbergsraun,
f. på Storbråten 1861. H. 156 cm. Far: Skjåkraun e. Lars Bøjes tråverhingst. Mor: Storbråtåbruna. Rauen var tråver og eides av Sølfest L Forberg til 1866. S. a. tok Rauen 3. Pr. I Kristiania for tråv. Solgtes s.a. til en kjøpmann I Kristiania, hos hvem Rauen stod til den blei drept. Den var kjent på tråvbana.
Hosarraun,
f. på Hosar I Skjåk 1863. H. 162 cm. Far: Tordenskjold 32. Mor: ei hoppe fra Skjedsar I Lom. Rauen var oppdrettet av den flinke hestkar Ole O. Hosar. Denne hingst blei kastrert og solgt 4 år gl. Til Simen Hjerkin for 600 kr. Hjerkin solgte hesten igjen til kjøpmann I Trondhjem. Jeg fikk anledning til å se dette dyr I Trondhjem I 1870, og jeg syntes det var for galt at en så utmerket hest ikke blei nytta som avlsdyr.

Jakop J. Bøje kjøpte garden Bøje I 1874.

Ivar Kummen (f. 1879). Bildet er tatt i 1914.

Hestestamtavlen fra nevnte år

Skimla,
f. på Skrinde 1851. H. 155 cm. over manken. Far: Ant. Andvordssvarten. Mor: Skrindpissi (tråverhoppe).
Bøjebruna,
f. på Hammeren i Vågå 1869. H. 150 cm. Far: Håkenstadbalder st. no. 11. Mor: Skimla (se f.). Denne hoppe fikk et stort og gildtavkom, deriblandt en brun hingst, Vigstadbalder, f. 1877. H. 154 cm. Vigstadbalders far: Kvålebalder 142 e. Tordenskjold på Sperstad e. Tordenskjold 32. Vigstadbalder er far til Balder (Lundabalder) 274, 3. Pr. Stav 1884.
Sokka,
f. på Bøje 1894, brun med baksokker. H. 157 cm. Far: Haugasokken e. Norddølen 228 e. Tolstadbrun 166. Sokka var ei gild mor, og hadde mange gilde føll. Alle dyr I denne hestestamme hadde godt fotlag, og blei solgt til gode priser.

Hans Hansen Sperstad var født på Sperstad 1801, død ant. 1882. Sperstad var vel I sit id den flinkeste gardbruker I Skjåk. Han var en god hesteskjønner, og opdrettet en hel del gilde hester. Han var en av de beste tråvkjørere. En vennesæl mann, vellikt av sine sambygninger.

Stamtavle for Sperstad

Spertstadsvarta,
f. på Sperstad 1847. H. 157 cm. Far: Seus. Mor: Hosetraua. Svarta blei borte I sekken ved Sota Seter.
Avkom:

1. Hoppe, brun.
2. Hingst, brun. H. 160 cm. Far: Den gamle Sulheimshingst. Hingsten solgt til Jon Gauper for 80 spesi. Gauper solgte den I Kristiania, hvorhen er ukjent. Nils Huseby skulde ha uttalt om denne hingst: “Det er den vakreste hingst jeg har sett fra nordre Gudbrandsdalen.”
3. Bjørnsvarten e. Andvordsvarten e. Sulheimshingsten.

Åkerbryting med hest og plog ca 1928-29. F.v.
Hans Rudsar (f. 1908) og Ola Runningen (f. 1859).

Hester utenfor Skjåk

Galdebruna, f. på Gutubø I Lom 1871. H. 157 cm. Far: Storrusten. Mor: Hoppe på Gutubø, antas å være f. I n. Fron; av Veiklebalders slekt.Galdebruna var mørkbrun, djup og brei med utmerket vakre og grove bein. Storrusten var mørkbrun og f. 1868 I Rusten I Bøverdalen, søn av brun hingst på nedre Sulheim og Rustabruna. Sulheimshingsten var søn av Tordenskold 32. Rustabruna var mørkbrun f. på Kvandalsvolden I Bøverdalen; hun var datter av en hingst på Glimsdal og Kvandalsvoldsbruna. Glimsdalshingsten var tråver, søn av den berømte Sulheimshingst og ei lysbrun hoppe på øvre Sulheim e. Andvordsmusa e. Stensbruna. Den gamle Sulheimshingst var mørkbrun, f. på Staurust I Lom 1841, solgt 1842 til Steinar Sulheim for 120 kr. Sulheim solgte den igjen I 1848 til Sverige for 1000 kr. Sulheimshingstens far: En hingst på Fillingsø I Vågå, av Kvarbergstammen. Mor: Ei hoppe på Staurust e. Stensbruna. Stensbruna f. på Huseby I Stange e. Bøblakken I n. Fron og ei Husebyhoppe. Kjøpt til Presten Sten I Lom omkr. 1820. Kvandalsvoldsbruna født 1843 på Andvord I Lom e. en hingst på Graffer I Lom. Andvordsmusa var datter av en mørkbrun hingst på Blaker I Lom og Stensbruna.

Per Dagsgard (f. 1887) kjører plank med hest og vogn.
Per Stensgård, Kroken (f. 1876) t.h. bak.

Fra Lesja

Lesja er fra elder tider kjent for sine gode hestestammer. Mang ei gild unghoppe er send tut av Lesjabygda til andre dele av landet.
Gardbruker Ole O. Hole, Lesja, har velvillig meddelt mig om Holehestenes avstamning, som her skal nevnes:
Risa,
f. på Rise, Lesja 1825, innkjøpt til Hole som ung og dræpt der I høg alder. Hoppa var mørkbrun og av gammelt hesteslag I Lesja.
Gamlebruna,
f. på Hole 1843, brun med bles og baksokker, H. 156 cm. Far: Kvarbergshingsten tilhørende Tobias Jørstad. Mor: Risa. Bruna beskrives således: Brei, djup og beinfør hoppe; lettholden og utmerket I bruk bade for lass og som tråver.
Holesvarta,
f. på Hole 1857. H. 157 cm. Far: Holakersvarten (som kom til Andvord I Lom) e. Storsvarten på Holaker. Mor: Gamlebruna. Svarta beskrives: “ Vakker reisning med fint hode og spisse ører, god rygglinje og brei lend, dybde god, velstilte bein med breie legger”. Drept 1883.
Avkom:
Modig, 3. pr. st.boksnr 147.
Berdon, 2. pr. Vardalen nr. 155.
Holsborken, 3. pr. Stav og L.hm. nr. 198.
Dessuten mange hingster solgt utenfor konkurranse.
Engebruna,
f. på Hole 1866. H. 158 cm. Far: Gyller 51 e. Torbrigd 18 e. Veiklebalder 4. Mor: Holesvarta (se f.).
Engebruna er mor til Sterkoder 126, og
Bestemor til Dølagubben 169.
Dølagubben er far til Dalegudbrand 446.
Dalegudbrand er far til Draupner 613, og
Dølahøvding 567.
Draupner er morfar til Brimien 825.
Draupner er far til Bamsen 704.
Bamsen er far til Steinulv 833.

Hovauka
Eller Stavheimsbruna, som hun i almindelighet kaldtes, var brun og f. på Hofhaug I Lesja 1869. Far: Borkhushingsten 85. Mor: Hoppe fra Kvarberg i Vågå – av den gamle stamme dersteds. Hoppa blei kjøpt på Hofhaug i ung alder av Iver Stavheim, som behold den til den dreptes. Hesteskjønnere var samde om, at Havauka var Gudbrandsdalens vakreste hoppe i den tid. Det påståes, at hadde hun blitt utstilt, vilde hun sandsynligvis blitt tildelt den kvite sløife.
Hoppens eier, Iver Stavheim var en drifting gardbruker og dessuten handelskar. Han kjøpte hvert år betydelige kvanta korn i Skjåk. Bruna matte alltid følge sin eier på hans handelsreiser, og mangt et tungt tak matte hunt a: 10 tønner korn drog hun på den tids bakkete vei mellom Skjåk og Lesja. Men Bruna var alltid munter. Kom hun I lettere kjøredoning, var hun den flinkeste tråver; og utholdende var hun I tråv som I gang for lass.
Det syntes som Stavheim satte mest pris på Hovaukas arbeidsevne; men likevel kom hoppa til å få et talrikt og godt avkom. Den gildeste av hennes sønner var Stavheimsborken, st.nr. 279. Hovauka er dessuten stammer til den gilde hestestamme på Kolstad I Lesja.
Av stamboksførte hopper fines Hovauka I flg. nr.: 65, 109, 333, 468, 773, 1046, 1447, 1452, 1453, 2526, 2670, 3575, 3587, 4174, 4855 og 3110.
Av dette sees at hesteopdrettere I Lesja har forstått å opta I avlen den gode, gamle rase som lå I hoppen Hovauka.

Pløying med dølahester. Lars Viken og Oluf Haugen.
Kristen Forberg (f. 1869) med hingst.

 

 

 

 

 

 

 

Kvarbergs hestestamme

Under Stavs hestemarked I 1873 kom en Kristianiamann kjørende inn på plassen med ei vakker, brun hoppe med store baksokker. Hoppa hadde også ei kjøredoning som det lyste av, så hun tiltrakk sig snart opmerksomheten. En mann gikk bort til den kjørende og spurte: “Hvormeget koster deres hoppe?” 250 Spesi var svaret. “De får vel dra å på den andre sokker da vel,”Sier den spørgende. Da svarte eieren: “min hoppe era let på Kvarberg I Gudbrandsdalen, og derfra kommer de vakreste hester I landet!”
Kristianiamannen var hestekar, og han hadde eiet flere hester av Kvarbergstammen. Hr. Østen Kvarberg har velvillig meddelt mig noe om den gamle hestestammen på Kvarberg I Vågå, hvorav er tatt et utdrag:
Stammen er meget gammel. Det var Ø. Kvarbergs bestefar som begynte å få stamen forbedret. Han kjøpte en hingst på sore Fron: denne menes å være alet på Bjørkø. Han blei para med ei Kvarberghoppe, o getter disse falt ei svart hoppe som blei riktig gild. Denne hoppe blei para med en hingst på Bjølstad, o getter disse falt der mange riktig bra dyr. Bjølstadhingsten var f. på Avlund I Gausdal.
Svartas datter, som blei arvtaker etter mor si, gjorde rasen all ære. Hun var datter av en hingst på Graffer, h. 10 ½ kvart ned til hova, dertil grov og tung.
Etter sistenevnte hoppe falt Kvarbergsbruna nr. 1, f. 1862, 1ste pr. Stav 1875. Ei datter av denne kom til Slette I Heidal og blei mor til Kvarbergsbruna 2, st.nr. 548, 3. pr. Lillehammer 1889, 1899 og 1903. Denne er mor til Kvarbern 582, Kvarbergsbrun 815 og flere. Mange gilde er de avlsdyr some r gått ut av stamen. Noen få skal nevnes: 1. Hofhaugsbruna, Lesja som la grunnlaget til Hofhaugshestene. 2. Lensmann Tobias Jørstads mørkebrune hingst, kjøpt på Kvarberg omkr. 1840. Utmerket vakker hingst med gode bevegelser. Denne hingst forbedret meget hesterasen I Lesja. 3. Storgampen, solgt til Enebak 1849 for 225 Spesi (900 kr.).4. Til Enersvold solgtes en hingst som skulde gjøre stor nytte for hestavlen I Lom.
Det må være innlysende, at Kvarbergshestene har hatt stor innflydelse på hestavlen I Vågå den tid; for Kvarbergshingstene gikk alltid I fjellet om sommeren. Kvarbergs hestestamme er navnspurt på alle steder dølahest finnes. At Lom og Skjåk har hatt sin nytte av omskrevne stamme, viser flg.:
Far til den gamle Sulheimshingst var av Kvarbergsstammen, og fra denne flaut litt blod inn I Galdehestene:
Lars Bøje, Skjåk, opalet 2 svære hester I 50- årene. Brun tråverhingst, solgt til J. Sveipe, og brun hoppe, solgt til gullsmed Kristensen, Kr.a. som viste den fram for penge. (se under Bøjes h.st.). Far til disse to hester var av Kvarbergsstammen.

Ottadalen Dølahestlag - 2685 Garmo