Vi kan dele dølahesten inn i to typer; dølahesten og kaldblodstraveren. Dølahesten blir også kalt tungdøl og kaldblodstraveren blir også kalt lettdøl. Kaldblodstraver og dølahest er de offisielle navnene på hesterasene, og dermed også det korrekte å bruke som benevning. Likevel er dette et navn mange benytter seg av, og kan dermed være greit å kjenne til samt å være klar over hva som er det korrekte å benytte seg av.
Som med dølahesten, stammer kaldblodstraveren fra Veikle Balder. Før ble dølahesten hovedsakelig brukt til jordbruk og skogbruk, altså arbeid på gårder. Med tiden ble arbeidet mekanisert, og har i tillegg sunket i antall. Dette har ført til at dølahesten ikke har like stor relevans, noe som igjen har ført til avl av en lettere variant. Kaldblodstraveren, eller lettdølen, er denne varianten.
Forskjell på dølahest og kaldblodstraver
Forskjellen på dølahesten og kaldblodstraveren er rett og slett at de har blitt avlet med to ulike hensikter og dermed i to ulike retninger. Dølahesten var ment å være tyngre slik at hesten kunne trekke tungt under arbeid, mens kaldblodstraveren er blant annet lettere på grunn av fokus på trav. Kort sagt er forskjellen på dølahest og kaldblodstraveren først og fremst at kaldblodstraveren er større og har tynnere bein. Kaldblodstraveren er dessuten bedre egnet for konkurranser, spesielt trav.
Kaldblodstraverens eksteriør
En kaldblodstraver pleier å ha en gjennomsnittlig mankehøyde på 154 cm, men bør være på minimum 148 cm. Vanligvis har rasen en form for brunfarge, men det er også svært vanlig med svart og rød. Kaldblodstraveren har ikke nødvendigvis avtegn, men dersom hesten har avtegn kan det opptre i alle typer. Kaldblodstraveren har en liggende bog, kort rygg og langt kryss. Hestens kropp har en dybde som gjør at den ikke anses som edel, men likevel er den lettere enn dølahesten. Beina til hesten er ikke spesielt korte i forhold til kroppens lengde og dybde. Det er vanlig med lang manke. Hestens hode skal være kort og bredt med en hals som er bredt ansatt. Halsen må gjerne være krum og ha god lengde. Det er svært typisk at panneluggen, manken og halen har mye tagl, samt at hesten har hovskjegg.
Kaldblodstraverens egenskaper
Kaldblodstraverens bevegelser i skritt og trav pleier å være taktmessige og energiske, og det kommer av rasens livlige temperament. Fordelen med rasen er at den har samarbeidsvilje, noe som selvsagt er gunstig i konkurranse. Det er veldig typisk å benytte kaldblodstraveren både til trav, hobbyridning og kjøring med vogn.
Kjente kaldblodstravere
Kaldblodstraveren, som dølahesten, stammer fra Veikle Balder. Kjente kaldblodstravere deretter, har blant annet vært Trøndergutten, Dalerna II, Stegg, Kvik og Alf.
Den allsidige kaldblodstraveren
Kaldblodstraveren er en utmerket rase, spesielt dersom du ønsker en egnet hest du kan bruke i travkonkurranse. I og med at kaldblodstraveren stammer fra dølahesten har den også mange av dølahestens gode egenskaper som for eksempel å være villig og godlynt samt at den er en egnet hest for nybegynnere så vel som erfarne hesteeiere. Hesten er et godt valg for de som ønsker dølahestens gode egenskaper, men med større egnethet for trav og lignende.