Ottadalen Dølahestlag
Dølehestlaget 50 år

Tidligere statskonsulent Arve Rolstad holder sin jubileumstale over Dølehestens historie på Stav 22. juniLandslaget for dølehest markerte 50 års bestående med jubileumsutstilling for hopper på Stav 21.-22-juni 1997. Men Dølehestens historie begynte ikke for 50 år siden, selv om Dølehesten også er ung som kulturrase. Over hele landet utviklet stedegne hesteraser seg fra gammelt av. Etter hvert spedd opp med nye importer.

Av Arve Rolstad

Helt fra Vikingtiden hadde hestene i Gudbrandsdalen ry for å være spesielt gode. En årsak var de gode fjellbeitene. Bøndene ble interessert i hesteavl, det ble bygd opp egne stammer på gårder over hele Gudbrandsdalen. Typen ble festnet gjennom innavl på egne gardshingster. I stamboka finner vi stadig uttrykket «en hoppe av gårdens gamle stamme».

Tofte på Dovre
Tofte på Dovre Tofte på Dovre ble det store utgangspunktet for de fleste linjer og familier i dølehestavlen. Historien sier at det var to hestetyper på Tofte: en tyngre og en lettere og raskere på foten.
Snorres Saga beretter at Harald Hårfagre i 872 «lot rede seg et jule-gjestebud på Tofte». Veien gjennom Gudbrandsdalen var en handelsåre, og hester fra gardsstammene ble spredt over hele landet.

Huseby i Stange
Utenom Gudbrandsdalen gjorde Huseby-hestene i Stange seg spesielt gjeldende.

Kulturrasen dannes
I begynnelsen av 1800-tallet begynte det offentlige å interesserte seg for husdyravl. Det hadde også før vært hingstebytte mellom gårdsstammene. Dette ble nå mer organisert. Enkelte hingster ble navngjetne og fikk søkning langveisfra.
Bøblakken (1810- 1835) var en slik hingst avlet frem på den gamle stammen på Bø i Nord-Fron. Bøblakken var grov og tettbygd, borket, spisk og meget vakker. Størrelsen var ti kvart. Bøblakken hadde sterk søkning også fra Gausdal-bygdene, og han bedekte også hopper fra Huseby, som leide Bøs seter i Espedalen. Med en rød hoppe, Lysebruna, ble Bøblakken en av grunnleggerene av kulturrasen.

Odin
På 1700-tallet herjet en fullblodsfeber blant hestefolk i Europa. Akers Sogneselskap i oslo sendte Jacob Meyer til England i 1834. Han kom hjem med fullblodshingsten Odin (e. Partisan – Rachel), født i 1830. Odin virket i Norge fra 1834 til 1842. Odin bedekket fire hopper fra Huseby, deriblant Lysebruna. Avkommet ble Huseby-Odin, som med en hoppe av gårdstammen på Segalstad i Gausdal avlet Segalstad-hingsten, som ble innkjøpt til Tofte.

Veikle Balder, den første matador(1849- 1873)
I 1849 fikk ei kråksvart hoppe på Korsvoll (mor til Tofte) et mørkebrunt føll med Segalstadhingsten. Det var berømte Veikle Balder, 4.generasjon etter Odin.
Veikle Balder ble først solgt til Tofte, senere som bygdehingst i Nord-Fron med stasjon Veikle. Her på Stav fikk Veikle Balder 1.premie i 1859. I 1862 gikk Veikle Balder i Heimdalen som første seterhingst i statens regi. I 1868 gikk han i Sikkilsdalen.
Statsagronom Lindequist sa om Veikle Balder: En vidunderlig god hest, like god som ride-,kjøre og brukshest. Lettholden, alltid sunn og munter, enestående som steterhingst.
Veikle Balder dannet hingstelinje som var enestående i norsk dølehestavl, og han var også med å bygge opp nordsvensk avl.
Segalstadhingsteb fikk med ei blå hoppe fra Lie i Gausdal to sønner, Olstadsvarten og Batalden, som ble solgt til Vestlandet.

Dovre 130, den annen matador (1871- 1893) Dovre 130
Dovre var født på Vigerust, Dovre. Moren var innavlet på gårdsstammen, og faren var Borkhushingsten, en sønnesønns sønn av Veikle Balder. Blod fra de berømte hestene på Lille Jevne fløt i hingsten. Samme år som Dovre ble Galdebruna (1871- 1895) født. Galdebruna var ti kvart høy, svartbrun, grovbygd og dyp. Galdebruna fikk 14 sønner og 3 døtre!
Galdebruna fikk en enorm betydning for avlen. Med Dovre fikk hun hingsten Sindre, Galde og Glitre. Og med Skjaak Balder den berømte Gimle.
Galdebruna var selv etter Storrusten som hadde aner fra gode gårdsstammer, og Gutubøbruna, som var etter Veikle Balder og Bruna fra Lille Jevne.


To om budet

Berømte Gimle ble født i 1890 og var altså sønn av Skjaak Balder og Galdebruna. Han grunnla en ledende linje gjennom sønnesønnen Brimin.
Innen traveravlen fikk han stor betydning da han gjennom Høvding og Tofterauden førte frem til de berømte Sylfiden-hestene og tidenes beste kaldblodstraver, Alm Svarten.
Dalegudbrand 446 fikk ved siden av Gimle enorm betydning for avlen. Han var født året etter Gimle, i 1891 på gården Storvik i Vågå.
Dalegudbrand var sønn av Dølegubben og ei hoppe fra Viste. Gjennom sønnesønnen Draupner og videre gjennom Kaare og Høgne kommer vi frem til Stegg, en av de største matadorene i kaldblodsavlen, og som også fører frem til bl.a. Alm Svarten.
Rakel
Rakel Ved siden av Galdebruna ble Rakel en annen stor stammor. Hun var født på Harildstad i Nord-Fron i 1894, og fikk hele 17 avkom. Rakel var etter Hilding 427 (e. Sterkoder) og Bruna 44 (e.Dovre) Rakel ble mor til den store besjeler Draupner, morfar til bl.a. Brimin og Gjestar. Draupner ligger bak senere store avlshingster som Etnar, Molyn, Rap og Kong Salomon.
Brimin (1908-1927) var født på Brimi i Lom, og var etter Dalebu og Draupner- datteren Fenny. Brimin førte avlen videre, særlig gjennom hingstene Hallingkongen og Gjestar.

Gjestar 1185 Gjestar 1185

var født i 1919 hos Gjestvang på Smeby, Toten. Smeby var ved siden av Tofte, Galde, Huseby og Grini en av gårdene med mest kjente stammer.
Gjestar var etter Hallingkongen og Alma. Samme Alma hadde Brimin som far og berømte Alfa (f. 1918), den 3.de store stammor, som mor.
Med Gjestar fikk Alfa sønnene Varde og Gjestvangen.

 

Landslaget for dølehest 1947-1997
  • Landslaget ble stiftet under Statens Hingsteutstilling på Bjerke Travbane 29.april 1947. Formålet var å ta vare på og fremme avlen av dølehesten som arbeidshest.
  • Landslaget er bygd opp på fylkes- og distriktslag, ikke på personlig medlemskap, og blir ledet av styre og representantskap.
  • I 1991 ble Dølehestens Venner tatt opp som medlem.
  • En av Landslagets første arbeidsoppgaver var å utarbeide en juridisk fundert standardkontrakt om kjøp av avlshingster.
  • Et pionertiltak ble satt igang på Starum høsten 1957, da Landslaget holdt det første sivilkurset i kjøring, temming og stell av hest ved Hærens skole og øvingsavdeling i hestetjeneste. Befal ved hesteskolen var kursledere. Hovedansvarlig for rammeprogrammet var Landslagets sekretær, sjefsveterinær Per Gjestvang. Disse kursene ble grunnleggende for Starum som sivilt kurssted.
  • Fra våren 1977 har Landslaget kjøpt egne avlshingster. Bruken av disse har foregått i nært samarbeid med den offentlige avlsledelse, og alle Landslagets hingster har gjort tjeneste som seterhingster. Landslaget var blant initiativtakerene da «samarbeidsutvalget for avl og bruk av hest» ble dannet i 1973. Landslaget har også sin selvfølgelige plass blant stifterene av Norsk Hestesenter.
  • Landslaget har gjennom årene vært en god medarbeider ved arrangementet av hingsteutstillingene på Stampesletta og Biri.
  • I løpet av sine første 50 år har Landslaget hatt kun 6 formenn. Peder L. Flatla var den første, fulgt av Alfred Bakken, Per Holtung, Sverre Hage, Per Sylte og Per Solvang.
é Tilbake til toppen av siden. é
Spørsmål eller kommentarer om disse sidene? Kontakt:
1448 - 02.04.08