Våre hester 1982
82-årige Alfred Løvset fra Heidal er en ivrig slektsgransker både av to og firbeinte.
Alfred har sendt oss historien om fenomenet Salanderborken og knyttet noen kommentarer til den. Salanderborken var viet spesiell
oppmerksomhet i Våre Hester for 50 år siden. Hingsten hadde et pågangsmot og utholdenhet som var viden kjent.
AV ALFRED LØVSET
I romjula 1945 kjøpte jeg et borket hoppeføll i Folldal. Kjøpte så en seksgenerasjons stamtavle på Cappelens
Forlag, og føyde til syvende generasjon. Der sto Salanderborken som tipp-tipp-tipoldefar til føllet, men uten stamb.nr.
Så etter i stambokbind 1 for hingster. Fant ham der som far til 1 pr. hingst solgt til Sverige. I stambokbind 1 for hopper
fant jeg to 1 pr. hopper født på Sandbu i Våge. Den ene var Sikkelsdøla f. 1873.
Føllet var etter Borka 18435 2.pr. og Holåk 1275 2.pr. Føllet ble behørig døpt i storstua på Horni gård i Bærum, i Holåks,
Brimins og Dalebus navn av både prest, klokker og med dåpslue. Den fikk navnet ,,Ronda”. Det var fjordingsblod bak i både
Borka og Holåk, så jeg fikk noe å temme på. Den var født i fjellet, og var helt vill. Den skrek som en besatt bare jeg tok
i en fot på den. Snakket en gang senere med en hedemarksbonde som sa: Vi kan ikke ha Holåkshester vi som har en del gamle
husmenn. – Det fortelles om Holåk i vårbedekning i Gausdal. Verten prøvde å spenne den for en karjol. Resultatet ble pinneved,
bært inn i vedskjulet.
Jeg flyttet til Trøndelag våren 1946. Vinteren 1958 var det 2 meter snø i det Trondheimske. Hogg tømmer til restaurering
av hovedbygning. Hesten slo ned snøen med forbeina og ålet seg fram med bakbeina krøkt under seg. Likedan gjorde den i djup
myr. Makeløs hest ! Både mor og sønn var harde. De verken svettet eller ,, pustet” i hard kjøring.
Mye av forklaringen til temperament og utholdenhet fikk jeg da jeg i Våre Hesters julenummer av 1932 leste et stykke
om stamfaren Salanderborken.