Det er mange ulike typer norske hesteraser, men de mest kjente (og særnorske) er nok fjordhest, nordlandshest/lyngshest, dølahest og norsk kaldblodstraver. Disse rasene blir også kalt Norges fire nasjonalhester.
Det eksisterer også en rase kalt skandinavisk kaldblodstraver. En skandinavisk kaldblodstraver hører som regel til enten norsk kaldblodstraver, svensk kaldblodstraver eller en kombinasjon. Dette kommer av at de to hesterasene har åpen stambok som følge av at de er utrydningstruet, og for å unngå innavl. Denne situasjonen er ikke ønskelig da det som regel fører til at de genetiske trekkene blir for like, noe som igjen fører til at det blir problemfødsler og misdannelser hos hestene.
Fjordhesten
Fjordhesten, også kalt fjording og vestlandshest, er en svært gjenkjennelig hesterase med sin manke som står rett opp, og en stripe langs panneluggen, manken, ryggen og halen. På bena har rasen gjenkjennelige «sebrastriper». Rasen ble opprinnelig avlet frem på Vestlandet, og det er fremdeles sentrum for avlen; selv om rasen nå kan finnes over hele landet.
Rasen er ca. 140 cm høy i mankehøyde. Ut fra dette er den strengt tatt en ponni, selv om vi i Norge anser rasen som en hest. Du kan vanligvis se rasen i fargene brunblakk, ulsblakk, rødblakk eller gulblakk, og til tider grå hester. Hestens hode er lite, men har bred panne og brede kjaker. Fjordhesten er en av de rasene som faktisk har klart overgangen fra jordbrukshest til fritids- og hobbyhest relativt bra.
Nordlandshesten
Nordlandshesten/lyngshesten, regnes egentlig som ponni, er en hesterase som stammer fra Nord-Norge. Det er usikkert om noe genetisk materiale fra Lofoten, altså fra utegangerhester, er tilstede i dagens rase. Rasens opprinnelse er også usikkert. Vi vet derimot at det ble benyttet hingst fra finsk hest i avl på slutten av 1970-tallet for å øke den genetiske variasjonen i rasen. Det varier hvilken tyngde hestene har; det kan være både lettbygde og tyngre typer. På vinteren har hesten en kraftig pels og om sommeren er håret glatt. Vanligvis kan du finne rasen i fargene rød, brun, svart og skimmelvarianter. Rasen er i dag godt egnet til alle disipliner i kjøring og ridning i tillegg til terapiridning og turridning.
Norsk kaldblodstraver
Den norske kaldblodstraveren er en hesterase som stammer fra lettere typer av dølahesten. Med utgangspunkt i hester som ble utviklet på 1800-tallet ble kaldblodstraveren dannet. Det ble da laget linjer med særlig gode travegenskaper, lette og høybente dyr. Den norske kaldblodstraveren fikk egen stambok i 1937, og offentlig stambokføring av rasen kom i 1965. Kaldblodstraveren har mer eller mindre samme farge og avtegn som dølahesten, men større omfang av hvite avtegn. I tillegg har rasen større mankehøyde, mindre brystomfang og tynnere bein. Den norske kaldblodstraveren skal minimum ha en mankehøyde på 148 cm.
De norske hesterasene – en kulturskatt
Disse hestene kan regnes som en del av Norges nasjonalskatt, og er til dels eller til stor grad truet av utrydning. Dette gjør det helt essensielt å sette seg inn i hvor stor verdi disse rasene faktisk har. Ved å gjøre dette vil vi kunne bevare hesterasene på en sunn og fornuftig måte, noe som sikrer både kulturarv og glede i framtiden.